Forfatter Hans-Olav Thyvold om filmen.
Jack Kerouac og Neal Cassady i «On the Road», Peter Fonda og Dennis Hopper i «Easy Rider», Beavis and Butt-Head i «Do America»: Jakten på Amerikas sjel har tiltrukket seg mange legendariske duoer. Her kommer en til: Henning Andersen og Danny Young.
15 år etter at Barack Obama ble president under banneret «Hope», gir to nordmenn seg ut på en reise gjennom USA for å finne ut hva – om noe - som er igjen av det håpet. Er virkelig den amerikanske fremtiden en uunngåelig apokalypse av fattigdom, ekstremisme og borgerkrig slik vi er blitt fortalt de siste 8 årene, eller er USA tvert imot i ferd med å reise seg igjen bak ryggen på norske journalister?
Svaret er tankevekkende, rørende og tidvis hysterisk morsomt, men ikke pessimistisk.
Gjennom møter med mennesker fra alle samfunnslag, fra Capitol Hill til samfunnets frynsete ytterpunkter, opplever Henning og Danny et land der dagens virkelighet allerede er morgendagens historie. Amerikanerne har visjoner for en fremtid hinsides de motsetningene som har ridd landet de seneste årene som ikke omfatter verken kulturkrig eller borgerkrig. Så hvorfor hører vi så lite til disse stemmene?
Foto: Bård Gundersen
Med sitt utgangspunkt som musikere bruker Andersen og Young møter med andre musikere, fra gospel-legender, via godt slitte rockere til en småstein Gandalf som jammer på indisk sitar, til å følge et spor der spørsmål og svar ikke gir seg selv. Den amerikanske mentaliteten er like fasettert som landets musikk, den kommer alle steds fra og den finner veien hvor som helst. For Henning og Dannys vedkommende fører den veien utrolig nok innom kontoret til Bernie Sanders, (vantene ligger på bordet) der de blant annet får hans svar på spørsmålet om hvorfor det bare er eldgamle hvite gubber på banen i amerikansk politikk.
Foto: Henning og Danny spiller i bakgården til Ashley Beach og Forest
I løpet av 7 intense dager spiller Henning og Danny i parker til politiet kommer, på forbløffede radiostasjoner, ja hvor de får slippe til. De opptrer med pastorer den ene dagen og ukrainske poeter den neste. Hele veien kommer det nye mennesker, nye historier til og den gryende mistanken blir ikke mindre:
Er vi av et mer eller mindre samstemt norsk pressekorps blitt foret et ensidig narrativ om USA som ikke stemmer med virkeligheten? Og hva betyr det for vårt forhold til landet som både vår forsvarspolitikk og vårt musikkliv er bygget på?
Håp i Amerika er en lett absurd film om en optimisme som er blitt holdt skjult fra deg.
Now, let the good times roll.